Lørdag var det tid for trening på LO "hytta" Sørmarka. En Åshild med en og annen sommerfugl i magen sporet seg inn til en tittel som godkjent redningshund ekvipasje. Gratulerer! Siden dette var den eneste prøven Erik skulle dømme var det jo like greit å legge vår egen trening til dette terrenget. Ny løype er jo artig! Vi forsatteder vi slapp sist med et par påvirkninger og gikk og gikk.... skulle etter en stund få en springer på motsatt side, men Guido fikk raskt ferten av denne. Etter å ha brukt et betydelig register av NEI og atter nei, så fikk jeg stoppet han i å ta sitt eget valg på den fig'n. Fikk et par velfortjente ros i øret og sendte han ut på den andre siden igjen. Trodde det ville gå ordentlig shit med en sånn påvirkning på motsatt, men han gikk et meget fint slag!  Kom tilbake og fikk funnet sitt på den andre siden.

Etter funnet ble vi trukket bort for en ny påvirkning. Ny bånn gass på Guido! På vår løpetur tilbake mellom påvirk. og sending stod vi plutselig sammen med en pil og bue skytende Robin Hood og hans Flatcoat tispe. Tispa var rett bort på guido, men vi hadde jo en jobb å gjøre... Jeg går ned igjen til "starten" og tenker... Skal den flat'n være med på tur den eller??  ja ja... stiller opp Guido og sender han med en Flat i helene.. Bryr seg ikke om den og gjør et flott "forfulgt av annen hund" slag! kommer perfekt inn for å sendes ut på motsatt og opp en bratt fjellskrent. Sirklet seg inn med noen æresrunder før han kom Elin til unnsetning og fikk reddet henne med en godkjent melding....
Var veldig fornøyd med å se at han heller vil jobbe enn å la seg lure av en høstkåt flat tispe som selvsagt var under full kontroll av Robin Hood himself... NOT! Dette var kort og godt en bra rundering!

 

Først og fremst... GRATULERER til Elin og Fryd med 3 på rad! MORO!

 

Planen med dagens (gåsdagens) trening var å strekke lengden på runderingen lenger enn tidligere. Jeg har jo ikke kjørt tomt i flere mnd liksom så var veldig spent på hvordan Guido ville løse dagens oppgave sammen med far.

Vi møtte til start med et par lydpåvirkninger. Figene ble trukket inn mens vi hadde NM i hundremeter. Tilbake på startstreken var det jo ikke spesielt tvil om at detta dyret kunne tenke seg en tur i skogen. Løper fint ut og tar en ekstra runde... Det kom jo en lyd herfra i sta jo!! Kommer inn til sin noe vimsete (HER-er-JEG) fører og sender på andre siden. Og sånn går det slag i slag... Tok han inn til meg og fortalte han at det er en mening med at "far" er med på denne øvelsen...   Ikke helt sikker på at det nådde frem i et hode fult av "gjemsel i skogen leken", men vi får jo masse av tid til å jobbe mer med dette...

Plutselig var det mørkt i denne Maridalsskogen.. Hektet på han en rød blinkelampe og dermed kunne vi se hvor fint denne "sykebilen" jobbet... For det gjorde han! Etter tja... 450 meter sånn ca. var det tid for å lure dyret med nye påvirkninger. Funket som juling og det flyvende blinkedyret løp og løp... Og endelig kom det lyder fra skogen! Erik hadde tatt seg en "springar" og blinkedyret hadde en flott melding med påfølgende fortjent bitepølse!! Vi antar at vi var på mellom 600-700 meter!! Juhu! Det som imponerte meg mest var det jevne fine tempoet igjennom en hel løype med tomt, tomt, tomt, tomt, tomt.

 

 

Vi har tidligere i år tatt apellprøven og er på vei mot en B-godkjenning.

Runderingen har begynt å komme seg. Løpe gjør han jo mer enn gjerne og halsmeldingen er veldig bra!

Det er bare å fortsette å tenke mønster, passeringer, kontakt og styring...

 

Sporet fikk vi en liten forsmak på for noen dager siden, noe som gikk veldig greit. Litt surr i et sporttap i mørket, men fikk med alle gjenstander.

 

 

 

I dag gikk turen til Maridalen, hvor Elin og Jon i går hadde lagt ut spor til oss alle.

 

Meldingen begynner å sitte.... Dvs. han har koblet poenget med å melde.

Er MEGET fornøyd med utviklingen så langt. Vi har ikke trent mange gangene på dette... og i går satt han foran fig. og "nihalset".

Det går raskt og fort, men som tidligere nevnt helt naturlig for ham.

Selvsagt skal det utvikles på alle måter herfra, men vi er nå godt i gang.

 

 

 

 

Jeg vurderte en stund bringkobel som meldingsform, men det ble hals...

Det ligger naturlig for han, så da er det ikke mer og lure på.

 

 

 

 

 

Onsdag var vi på jordet ved Plantasjen og la ut noen spor.

Det har gjentatte ganger vis seg at dette underlaget (nedklippet jorde, fuktig, ca. 3-6 grader) er vanskelig dersom det ligger for lenge.

 

Siden "junior" har vist seg å være en liten "spor-maskin" så mente Erik at NUhh! er det dags for noen litt vanskeligere oppgaver!

Erik og jeg la ut to spor samtidig, hvorpå det falt seg naturlig for Erik at JODA... klart vi legger inn noen kryssninger i fars eget spor(!)...

Det ble ikke mindre enn 2 kjappe kryssninger med 15 meters mellomrom... Dette skulle jo bli spennende siden jeg ikke har gått krysset spor med han tidligere...

 

Etter ca. halvtimen var det blitt ganske mørkt. Vår kjære instruktør ser på klokken... - "Dette er ikke et A4-spor så André!"  Skjønte det var på tide å sette igang...  Sporutgangen påvises og jeg setter han igang. Han drar tydelig mot en vanndam, hvorpå han stopper for å drikke (selvsagt!). Sier han skal kutte ut og prøver å starte igjen. Samme løsning blir valgt.. rett mot dammen og drikke!.. Så høres en kjent karakteristisk stemme.. "NÅ HAR'N VIST DEG HVOR DET GÅR 2 GANGER!!"...   Ja-men, ja-men... "JEG HAR IKKE STÅTT OG DRIKKI DER!"....

Skjønner jo utifra den meldingen at retningen er riktig (så klart) og fører han forbi vanndammen. Han starter å søke... SÅ! snutta smeller ned i jorda og pløyer avgårde som en jordfreser... Er ikke spesielt vanskelig å lese at han først har "satt seg" i sporet. 100 meter er unnagjort på et blunk og der stopper det opp litt foran en hvit plast-høyball... (hva har skjedd her mon tro??) han tar seg en runde rundt den og snuser veldig når han er tilbake igjen... Neida, en runde til!... deretter skrår vi over til høyre og mot der jeg vet kryssningene ligger... DER! det ble et lite stopp med en superrask snusing på hver side... men fortsetter rett over.... Akkurat det samme skjer på kryss nr. 2.. En liten markering (som jeg er usikker på om jeg ville fått med meg om jeg ikke visste hvor det var).. Han fortsetter til ennå en vinkel, vender høyre uten å nøle og drar på igjen. Han pendler nå så vidt fra side til side, men dra jevnt ned mot enden av jordet og etter totalt ca. 300 meter stuper han inn bak en høyball... Jippi! Der var favorittlekesaken!

 

Etter at vi kom tilbake igjen måtte jeg spørre Erik om han hadde gått rundt den høyballen...

- "Jo da! Jeg gikk rundt den 2 ganger jeg!" kom det bak et lurt "Erik-smil"...

 

"Far" syns dette var en flott prestasjon av en liten tass på 6 mnd.

 

Søndagen ble det tur til den store hovedstaden.

 

Parkerte bilen og tok toget inn til Oslo-S. Gikk litt rundt på perongen med tog som passerte...

Rullefortau og rulletrapper inne på stasjonen. Igjenom hele Karl Johans gate... Inn på National teateret stasjon med nye rulletrapper og menneskemengder... Rundt på rådhusplassen med en gjeng gutter på skateboard susende forbi... opp i Grensen hvor trikken hyppig passerer... inn igjen på Oslo-S hvor vi ventet litt midt i "hallen" med masse mennesker som suser forbi...

 

For Guido sin del kunne det virke som det mest spennende med hele turen var hovedstadens due bestand...

For ellers gir han rett og slett F... Vi spasserte stille og rolig rundt... Jeg dekket han på fortauet hvor trikken passerte halvmeteren unna... Han rører ikke på et øre en gang!!! Titter litt rundt... tar kontakt med meg og bare lurer på om vi ikke skal gjøre noe annet snart... Samme midt inne på Oslo-S... og på perongen med tog som passerer...

 

Kort oppsummert... en MEGET positiv søndagstur til hovedstaden!

(Har lagt ut noen bilder) 

 

 

"Tassen" og jeg trenger en liten dose lederskapstrening for tiden..

Vi har ikke STORE problemer, men det finnes ting som kan bli bedre.

Så nå for tiden er det lek det trenes på... Hvem starter lek og hvem avslutter...???

Gutten går spor til den store gullmedaljen og rundering (utsending i skauen) byr ikke på store problemer. Så nå "kobles det av" med lek og apportering.  Siden jeg ønsker bringkobbel melding på han, skal jeg ha apporten til å sitte før jeg går videre i "runderingstrening"... Han starter, griper og bærer kjempebra... men vi må jobbe litt med det å komme "hjem til far"... Det går bedre allerede. Etter et par dager med noen korte øvelser... (jo det er hos "far" det er kult!)

På treningen i helgen gjorde vi forsøk på utsending av Guido i skogen.
Kjetil var fig. og Guido likte godt en slik lekekompis ute i skauen.
Utsendingene gikk utmerket! Har bestemt meg nå for at jeg vil bruke bringkobbel som meldingsform og må trene på apportering i alle faser... 
Guido har tydlig vist seg å være en hund med stor H...  Men med så fantastisk flinke hjelpere rund meg som Knut Oskarsen, Erik Gunnerud og resten av NRH-teamet så må dette kunne bli bra!

 

5 mnd. nærmer seg med stormskritt...  Kroppsvekta er nå ca. 20 kg.

Dæven å fort han vokser...

 

Gikk spor på trening tirsdag og i går. Jeg er stadig imponert over konsentrasjonen hans.

Han løser oppgavene med glans! Siste sporet hans hadde jeg tråkket over OG langs selv... (ubevisst!) ... men neida!!

Det ER denna veien fatter'n!!! ... Og tror du ikke det lå en Kong borti enden der du a..???

 

Stole på hunden.... STOLE på hunden!

 

 

Nå har det vært tid for første "service sjekk" hos veterinæren...

Vaksine og ID-chip må man jo ha. Har også fått stamtavle og reg.nr.

Den lille krabaten var uheldig under lek og ble tråkket på foten her om dagen..

Siden han haltet igjenom helgen ble det ny tur til "verkstedet" for sjekk...

Bilder ble tatt (han smilte så pent atte  ) men til alt hell så var det ikke noe alvorlig.

I den skrivende stund er han særdeles aktiv... og vondt.... nei det finnes ikke!

 

Blir litt "pen" trening de neste dagene uansett.

Siden HK-sør har gått av stabelen også, så har det blitt lite "organisert" trening denne uka..

Nok et fantastisk spor!! (sted Lahaugmoen, tirsdag 1. august 2006)

 

I går hadde sporlegger-Jon vært på tur igjen... Denne gangen må han ha vært på tur til å gå seg bort... for etter det flotte 200 meter lange sporet på Blefjell var det en som sa:  - "Nå må du korte ned lengen på de neste sporene så øke på igjen etterhvert..." (lurer på om det var samme man???)

 

Men denne lille krabaten syns jo det er så fantastisk moro å finne gøyale leker i skogen!!!

 

Jeg setter Guido rett på sporet og denna sporlina strekker seg ut.... meter for meter.... Det er liksom ikke særlig tvil... (Fatter'n.. det er denna veien!!!) Jeg legger meg på sporlina så stramt at jeg kan føle hva som skjer i den andre enden.. Han "guider" meg innover i skogen... Svinser et par sekunder ved noen underlagsskifter, men raser avgårde igjen. Etter ca. 150 meter ligger det visst et biteskinn og venter... Juhuuu!!!! Vi leker og jubler.. Han kommer t.o.m. inn til meg med "gevinsten" sin... (Jøss!!! og det med et biteskinn!!).

Etter litt lek er unnagjort er det klart for å se om han kunne tenke seg å gå videre.... Responsen var klar! (Hva tror du'a fatter'n?? Det er denna veien!!) 70 nye meter unnagjøres og den vinkelen der ....skal vi se.... jo han har gått til høyre!

Nå merker jeg at han har "trimma hjernen" en liten stund... det nærmer seg 250 meter... blir litt ukonsentrert et lite øyeblikk i det vi passerer en maurtue.. men finner ut at vi må jo gå videre. Og der!!! Der lå det jammen meg et biteskinn til!!!! Juhuuu!!!

Snakker om god følelse i kroppen liksom! Vet ikke om det var Guido eller jeg som var mest fornøyd med det der.... :-D

 

Sporet denne gang ble vel ca. 250 meter.... og liggetiden 45 min.

 

Men NÅ blir det litt kortere spor en liten stund. (ikke sant Jon??) :-)